søndag 22. november 2009
torsdag 5. november 2009
Forbrukerpolitikk i en ny tid
Vi lever i en tid hvor vi shopper klær, mat og fotoapparat på pc-en i vår egen stue. I en tid hvor vi betaler regninger, overfører penger og søker lån på laptopen på jobben. I en tid hvor vi søker offentlig informasjon på nettet istedenfor å gå ned på kommunehuset.
Teknologien revolusjonerer daglig livene våre. Det er kjapt, enkelt og billig. Men det stiller oss overfor nye utfordringer. Hvilke rettigheter skal jeg for eksempel ha hvis jeg taster feil kontonummer når jeg betaler regninger? Hvilke rettigheter skal jeg ha hvis jeg kjøper en vare på nett som aldri dukker opp? Hvilke rettigheter skal jeg ha hvis noen tømmer kontoen min for alle sparepengene? På stadig nye forbrukerområder må vi i tiden fremover lage nye lover fordi eksisterende lovgivning ikke dekker den nye teknologiske utviklingen. Eksempelvis foreslo Banklovkommisjonen i høst nye lovregler som både skal avklare ansvarsforholdene og gi forbrukerne større trygghet ved bruk av nettbank. Denne loven trer i kraft 1. januar 2010.
Teknologien har ingen landegrenser. Det skaper dilemmaer. Hvilke rettigheter skal vi for eksempel ha når vi kjøper varer på nett fra Beijing, Roma eller Kautokeino? Hvilke rettigheter skal vi ha dersom vi taster feil i forbindelse med handelen? Skal rettighetene være like i alle land eller må de være unike innad i hvert land? Dette er problemstillinger som vil prege utformingen av forbrukerpolitikken fremover.
De unge bruker mange av døgnets timer på nettet eller mobiltelefonen. Ja, de er simpelthen digitale nyskapere. Vi utsettes alle for økende reklame- og kjøpepress, men mye av denne reklamen retter seg i stadig større grad mot barn og unge. Når vi vet at barn og unge er storforbrukere av sms og andre sosiale medier, vil dette kjøpepresset trolig bidra til at mange også vil benytte seg av det stadig økende tilbud av nettshopping og nettspill som er tilgjenglig. Alt dette krever mye av oss politikere.
Vår jobb er å beskytte barn og unge mot presset de utsettes for. Vår oppgave er å sørge for at de utvikler en kritisk holdning til reklame, egne rettigheter, plikter, personvern og trygghet. Derfor ønsker regjeringen å formidle denne typen kunnskap til barn og unge i skolen gjennom Kunnskapsløftet.
Også for oss voksne er det viktig å møte morgensdagens forbrukerpoltikk med ny kunnskap. Derfor er det et viktig signal at regjeringen lover økt satsing på forbrukerpolitikken – både i forhold forbrukernes rettigheter når de kjøper ting i butikken og når de shopper via nettet, men også i forhold til å forstå konsekvensene av å bruke digitale medium ved handel over nettet.
Vi vet at ID-tyveri er økende. Å handle på nett er et område hvor vi blir utfordret på å gi fra oss opplysninger som kan føre til nettopp denne type kriminalitet.
Nettopp derfor er det maktpåliggende å tilføre kunnskap om forbrukeradferd, teknologiske utfordringer til styresmaktene, politikerne, næringslivet og organisasjoner.
Teknologien revolusjonerer daglig livene våre. Det er kjapt, enkelt og billig. Men det stiller oss overfor nye utfordringer. Hvilke rettigheter skal jeg for eksempel ha hvis jeg taster feil kontonummer når jeg betaler regninger? Hvilke rettigheter skal jeg ha hvis jeg kjøper en vare på nett som aldri dukker opp? Hvilke rettigheter skal jeg ha hvis noen tømmer kontoen min for alle sparepengene? På stadig nye forbrukerområder må vi i tiden fremover lage nye lover fordi eksisterende lovgivning ikke dekker den nye teknologiske utviklingen. Eksempelvis foreslo Banklovkommisjonen i høst nye lovregler som både skal avklare ansvarsforholdene og gi forbrukerne større trygghet ved bruk av nettbank. Denne loven trer i kraft 1. januar 2010.
Teknologien har ingen landegrenser. Det skaper dilemmaer. Hvilke rettigheter skal vi for eksempel ha når vi kjøper varer på nett fra Beijing, Roma eller Kautokeino? Hvilke rettigheter skal vi ha dersom vi taster feil i forbindelse med handelen? Skal rettighetene være like i alle land eller må de være unike innad i hvert land? Dette er problemstillinger som vil prege utformingen av forbrukerpolitikken fremover.
De unge bruker mange av døgnets timer på nettet eller mobiltelefonen. Ja, de er simpelthen digitale nyskapere. Vi utsettes alle for økende reklame- og kjøpepress, men mye av denne reklamen retter seg i stadig større grad mot barn og unge. Når vi vet at barn og unge er storforbrukere av sms og andre sosiale medier, vil dette kjøpepresset trolig bidra til at mange også vil benytte seg av det stadig økende tilbud av nettshopping og nettspill som er tilgjenglig. Alt dette krever mye av oss politikere.
Vår jobb er å beskytte barn og unge mot presset de utsettes for. Vår oppgave er å sørge for at de utvikler en kritisk holdning til reklame, egne rettigheter, plikter, personvern og trygghet. Derfor ønsker regjeringen å formidle denne typen kunnskap til barn og unge i skolen gjennom Kunnskapsløftet.
Også for oss voksne er det viktig å møte morgensdagens forbrukerpoltikk med ny kunnskap. Derfor er det et viktig signal at regjeringen lover økt satsing på forbrukerpolitikken – både i forhold forbrukernes rettigheter når de kjøper ting i butikken og når de shopper via nettet, men også i forhold til å forstå konsekvensene av å bruke digitale medium ved handel over nettet.
Vi vet at ID-tyveri er økende. Å handle på nett er et område hvor vi blir utfordret på å gi fra oss opplysninger som kan føre til nettopp denne type kriminalitet.
Nettopp derfor er det maktpåliggende å tilføre kunnskap om forbrukeradferd, teknologiske utfordringer til styresmaktene, politikerne, næringslivet og organisasjoner.
onsdag 4. november 2009
Nød i Nord
Denne spennende og utfordrende overskriften finner vi i en intressant kronikk i Nordlys kalt Nød i Nord, skrevet av Bente Aasjord, spesialrådgiver i Fagforbundet.
Jeg skal ikke gjenta det hun skriver, annet å være enig med henne i hennes konklusjoner om at det store frafallet blant svært mange elever videregående elever i Finnmark er mere enn utfordrende og som må stå på den politiske dagsorden til problemet er løst.
Vi registerer at det er blant guttene frafallet er størst. Vi ser at bare 27% av guttene som begynte på yrkesfag i Finnmark i 2001 fullførte sin videregående utdanning. - m.a.o 3 av 4 fikk sine yrkeshåp knust som Aasjord skriver. Det er blitt noe bedre, men fortsatt er frafallet stort.
Det er utfordrende - ikke bare for den enkelte ungdommen det gjeld, men i aller høyste grad en stor utfordring for et næringsliv som er avhengig av å ha kompetente arbeidere, for høyskoler og universiteter som får et mindre grunnlag for å rekruttere studenter til sine studietilbud, for landsdelen som i størst mulig grad bør være selvforsynt av unge høyt utdannende mennesker.
Bente Aasjord utforder oss politikere på å gå inn i denne debatten med ennå større tyngde enn vi til nu har gjort. De utfordringene Aasjord og mange andre opptatt, må være sentrale temaer når vi diskutere politkk på alle områder - fra helse- og sosialpolitikk til nordområdepolitikk. Aasjord kaller frafalletproblematikken innenfor den vidergående for en nasjonal skandale. Det er svært sterke ord - men de utforder oss politikere.
Den utfordringen skal vi ta, og i Soria Moria II er budskapet tydelig: Frafallet skal bekjempes.
Lykkes vi så håper vi etterhvert at vi får en ingress med tittelen Optimisme i Nord. Vi har en vei å gå - den kan være lang og kronglete, men vi er nødt til å starte på den nå..
Jeg skal ikke gjenta det hun skriver, annet å være enig med henne i hennes konklusjoner om at det store frafallet blant svært mange elever videregående elever i Finnmark er mere enn utfordrende og som må stå på den politiske dagsorden til problemet er løst.
Vi registerer at det er blant guttene frafallet er størst. Vi ser at bare 27% av guttene som begynte på yrkesfag i Finnmark i 2001 fullførte sin videregående utdanning. - m.a.o 3 av 4 fikk sine yrkeshåp knust som Aasjord skriver. Det er blitt noe bedre, men fortsatt er frafallet stort.
Det er utfordrende - ikke bare for den enkelte ungdommen det gjeld, men i aller høyste grad en stor utfordring for et næringsliv som er avhengig av å ha kompetente arbeidere, for høyskoler og universiteter som får et mindre grunnlag for å rekruttere studenter til sine studietilbud, for landsdelen som i størst mulig grad bør være selvforsynt av unge høyt utdannende mennesker.
Bente Aasjord utforder oss politikere på å gå inn i denne debatten med ennå større tyngde enn vi til nu har gjort. De utfordringene Aasjord og mange andre opptatt, må være sentrale temaer når vi diskutere politkk på alle områder - fra helse- og sosialpolitikk til nordområdepolitikk. Aasjord kaller frafalletproblematikken innenfor den vidergående for en nasjonal skandale. Det er svært sterke ord - men de utforder oss politikere.
Den utfordringen skal vi ta, og i Soria Moria II er budskapet tydelig: Frafallet skal bekjempes.
Lykkes vi så håper vi etterhvert at vi får en ingress med tittelen Optimisme i Nord. Vi har en vei å gå - den kan være lang og kronglete, men vi er nødt til å starte på den nå..
Abonner på:
Innlegg (Atom)
